Hedvig min kjære Hedvig. Jeg hadde store forhåpninger om din framtid, men så levde du ikke så særlig lenge. Unnskyld for alt det vi måtte gå gjennom, det triste som hendte altså. Et så ungt menneske skal ikke ha en så trist barndom, men desverre kunne jeg ikke gjort noe bedre.

mhv Hjalmar.

Språkutviklingen min de første årene gikk egentlig ganske sakte. Jeg lærte kanskje å prate Vietnamesisk da jeg først var tre eller fire år, rundt der ca. Hjemme prater jeg Vietnamesisk med mamma og Norsk med min søster. Jeg kan ikke huske hva som var mitt favoritt da jeg var liten, men om jeg skulle gjette så ville det sikkert vært "Me", som da betyr mamma, haha :). Likevel prater jeg ikke bra Vietnamesisk som barn og heller ikke nåå heller. Mange forstår kanskje ikke noe av det jeg sier engang når jeg møter på venner og bekjente ute på byen, så derfor drar jeg inn noen norske ord når jeg prater. Det høres egentlig litt rart ut, men sånn er det bare jeg sier for eksempel. "Halla Thao, blir du med til Chua på onsdag?" hahah shønte? Jeg lærte meg norsk da jeg startet i barnehagen, det tok meg kanskje en stund før jeg kunne prate norsk, det var jo vanskelig å lære et nytt språk, siden jeg pratet alltid Vietnamesisk hjemme. I barneskolen kunne jeg skrive Vietnamesisk ganske bra, helt til 5 klasse da Viet læreren min sluttet å undervise mer fordi det var så få elever til en klasse. Jeg ble født i Hamar, men flyttet til Grønland da jeg var 3 år gammel og gikk på Tøyen Skole.  Deretter flyttet jeg til Tøyen, så jeg prater egentlig det vi idag kaller for "Kebab norsk" Det gjør jeg egentlig fremdeles. 1love.